Under har vi tatt med noen spørsmål og svar. Det kan hende noen trenger utdypende forklaring. Men dette er bare ment som en kort introduksjon.

• Hvordan bli en kristen?

• Hvorfor er det så mange kirkesamfund, og hva er det rette?

• Endetidens Budskap, hva er det?

• Hva lærer Bibelen om dåpen?

Hvordan blir jeg en kristen?

Da Paulus og brødrene ble spurt av fangevokteren hva han skulle gjøre for å bli frelst (Ap.gj.16:27-34), hadde de svar til ham. "Tro på den Herre Jesus". Og fordi evangeliet er likedan, kan de som spør, også i dag forvente et svar. Gud har aldri gjort Seg skyldig i å forskjellsbehandle folk.
En kristen er ikke noe du blir fordi du vet at noen forventer det av deg, eller fordi din mor og far var kristne. Det er noe du på fri basis velger fordi du er overbevist, og du tror på Guds nåde til å komme denne veien.
Du må ha et sted å hvile din tro, et sted hvorom du kan si; "dette tror jeg på". Dette hvilested for den troende er Guds Ord, Bibelen, hvor vi ser Gud åpenbarer Kristus for oss, og løftene for vår dag like så vel som løftene på fangevokterens dag.
I Joh.1:1,14 ser vi at Gud/Ordet ble kjød og tok bolig i blandt oss, Jesus var Gud. Så begynnelsen er å ta i mot Ordet (Jesus).

Dersom vi ønsker det, er det beredt en vei for oss, for vi innser at vi makter det ikke selv. Men alt er tilveiebrakt av bare nåde. Dersom du vet at byggningsmennene bygget veien for at den veifarende skulle komme fram, da har du tillit til det. Som i det naturlige før du går ut for å ta bussen til jobben eller skolen, du knytter dine sko, lager matpakke, finner fram yttertøyet. Alt dette gjør du før du går ut. Eller du tar med deg bilnøklene og går ut i garasjen fordi du tror at bilen starter når du dreier nøkkelen. Ja det ville forundre deg om bilen ikke startet når du dreier nøkkelen. Alt vi gjør har med tro å gjøre. Så når du har tro til bilnøklene før du ser bilen starte, hvorfor ikke bruke den samme enkle tro på Kristus?
"Tro på den Herre Jesus..."(Ap.gj.16:31), du har tillit til Kristus, det Han har sagt.

Under veis, alt du ser er kanskje fjell, alle svingene osv., du ser ikke helt fram. Men du vandrer videre i tillit og tro til at veien fører fram, "du har allerede knytt dine sko, du har tatt med dine bilnøkler".
Noa, det han så, var en båt på tørt land, men han bygget i vei, det var hans tjeneste, det han kunne gjøre. Selv om det ikke var regn eller skyer på himmelen, og alt og alle talte i mot hans tanker om å bygge en båt, likevel bygget han videre. I tillit til det Gud hadde sagt om at båten ville redde han. På samme måte står det at vi skal bygge på vår frelse med frykt og beven (Fil.2:12-13), "for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til Hans velbehag."
Når Gud da virker i deg et ønske om å vite hva du skal gjøre, begynn å bygge/vandre (som Noa). La oss gjøre den lille jobben vi vet, så langt vi har fått lys.
I Bibelen står det at troen kommer av hørelsen. Et godt byggverk ville da være å lese i sin Bibel, finne seg en god menighet og kom under hørelsen av Guds Ord. Be Gud om å vise deg noen gode kristne venner, les din Bibel og bed hver dag. Ha aldri hastverk, men hvil i det du husker, at Gud ikke har lovet noe Han ikke også er i stand til.
Vi er ikke bekymret for medlemene i menigheten. Det eneste som er en predikants oppgave er å bringe folket til Kristus / Ordet, så vil Han lede dem videre. Kom bare innunder Ordets hørelse deri ligger kraften.
Gud velsigne deg.

SI

Hvorfor er det så mange kirkesamfund, og hva er det rette?

Ser vi på naturen, skaperverket, så gjenspeiler det skaperen og de Bibelske prinsipper (Rom.1:19-20). I Matt 13:30 taler Bibelen om at det skal komme en høsttid, en aftenstid (Sak 14:7). Vi tror vi lever i denne tiden.
Bibelen identifiserer endetiden bl.a. i (Luk. 17:28-30.) Det tales også om hvetekornet (Joh.12:24). Jesus omtaler seg selv som hvetekornet som må dø for at det skal bli en hvete-høst. Dette er hans folk, menigheten. Den vokser (en utvikling i kirkehistorien) fra det å være en liten spire i den første kristne tid, til en fult moden menighet, i den siste tid. Gud har latt menigheten vokse oppover fra rettferdiggjørelse ved det Lys han ga til Luther. Luther brøt med det etablerte kirkelige på sin tid, og ble kalt en kjetter. Etter en stund stivnet etterfølgerne og ble like formelle som det de gikk ut i fra. Hvetekornet vokste videre (mens menigheten stivnet), Wesley fikk mer Lys og forkynte om rettferdiggjørelse pluss helliggjørelsen. Pinsevennene mottok pinsevelsignelsen, gavene. De gikk ut fra det de opplevde som stivnet kristendom.
Som vi ser med Luther, Wesley osv. var dette i utgangspunktet en vekkelse fra Herren. Slik har det vært med mye av det vi i dag ser som kirkesamfunn og grupperinger.
Dette er også grunnen til at vi gått kan prise mye av det Luther, Wesley og flere med dem stod for, og samtidig ikke unnlater å korrigere det som var feil, fordi Ordet korrigerer det. De vandret i det lys de hadde, så langt de hadde det.
I tiden vi lever i, vil det ikke bli en ny bekjennelse kirke. Vi er i innhøstingstiden, avlingen er nesten moden. Resten av hveteplanten (menighetene) har tørket inn, bladene er begynt å tørke, skolmen er tørr. Legg merke til (naturen) hvordan skolmen trekker seg tilbakke for at hveten skal ligge i solen å modnes, det er hveten som blir høstet. Ja, de som er sovnet inn i sin tidshusholdning (lutheranere, baptister osv.), og vandret i sitt lys så langt de hadde det, vil Gud reise opp for at vi sammen med dem skal møte Han 1.kor.15:52. Men dette gjelder ikke dem som bare melder seg inn i en av disse "tørre" menighetene. De har stagnert og forsøker å leve på mannaen fra i går.
Det er helt sikkert at Gud har sine i alle disse grupperingene, men de vil lide under stagnasjon, liberalisering m.m. i sine menigheter, og de vil søke et dypere liv med Gud.
Gud sendte oss et Budskap nå i endetiden, slik Han i alle tider har sendt et Budskap for den bestemte tiden (se; -Endetidens Budskap, hva er det?). Det er en tilbakevending til det originale og rene Guds Ord. Det vil være Jesus Kristus (Ordet) og ikke hvem vi er, men Ham, løfte-Ordet for vår tid. Gud har i sin nåde ikke bare gitt oss manifestasjon og stadfestelse av gavene (som til pinsevennene), men også en tilbakevending til det gamle Ordet, Sannheten.
På en spesiell måte, gjennom sin ydmyke tjener William Branham (1909-1965), sendte Gud oss et Budskap, en vekkelse nå i endetiden. Ordet ble forkynt med påfølgende tegn og under. Dette budskapet var så i linje med Ordet og mektig stadfestet, at det ble en vekkelse og et svar for dem som ventet på Herren sin Gud, og løftenes oppfyllelse (som Simon i Luk.2:25). Men som det alltid har vært, når noen bryter med det etablerte religiøse system blir det kalt for kjettersk og vranglære.
Gud dømmer (vurderer) ikke verden ved en kirke med ved sitt Ord (Jesus Kristus). La oss derfor lutheranere, baptister, pinsevenner osv. ikke samles i disse navn, men som Kristne i Jesu navn. La oss grunne på Ordet og glede oss over det Herren har sent for vår dag.

SI

Endetidens Budskap, hva er det?

Endetidens budskap er et budskap som ikke kunne bli forkynt i en annen tid. Ha bare litt tolmodighet, og la oss forklare dette nærmere. La oss finne en parallell i Skriften, en parallell til at Gud alltid har et budskap for hver tid, og som ikke passer for en annen tid. Gud forrandres aldri, heller ikke Hans veier/mønster.
Når Johannes døperen kom, hadde han et spesielt budskap å forkynne. Han måtte oppfylle den delen av Skriften som er omtalt i Es 40. Dersom Johannes hadde forsøkt å oppfylle den delen av Skriften som omhandlet Moses sin tjeneste (løftene om at Gud ville sende Moses til folket), ville alle forstått at han var feil. Man kunne si han fortalte historien om Moses, men ikke at han forkynte budskapet for sin dag. Slik er det desverre med mange av oss i dag, vi mener vi forkynner evangeliet, men det er egentlig bare historien. Dersom Moses hadde forsøkt å forkynne Noa sitt budskap (bygget en båt) ville alle vist at det var noe galt fatt. Den eneste måte de kunne bli mottatt og annerkjent på var at de oppfylte sin del av Skriften. Slik også med Jesus. Han kom og ble født. Budskapet til hyrdene var at de skulle gå til Betlehem og se det som var skjedd Luk.2:15-16., de fant Jesu barnet i en krybbe. Det er ikke slik vi kan vente å finne Han, m.a.o. det er ikke budskapet til vår tid. Vi er klar over at dette kan virke anerledes, men prøv å forstå tanken.
Så Gud har bestemte budskap, og steder, hvor han møter sitt folk for hver tid. En gang møtte han folket ved Jordanelven under Johannes sitt budskap. En annen tid møtte han folket i Noas ark under Noas budskap osv. Gud forandres aldri, og det gjør heller ikke hans veier.
Men hva med vår tid, hvor møter Han sitt folk i dag, og under hvilket budskap? Først har vi lyst å referere til en historier angående at Gud velger ut steder hvor Han møter sitt folk. Og vi ser at dette er perfekt i linje med Skriften.
HISTORIEN: "Med en mektig Hånd".
Dette er beretninger om en hendelse som fant sted for flere år siden. Men årene har ikke gjort triumfen av dette minneverdige øyeblikket mindre. Det fortjener å bli fortalt igjen.
I Kisangani området over ekvator i Kongos Demokratiske Republikk, raste kampen i 1998. Krigen kostet tusener av menneskeliv, og til tider rant blodet av offerene bokstavelig talt nedover gatene i byen. Folk var ikke i sikkerhet noe sted, og hadde heller ikke våpen å forsvare sig med, mot de plyndrende opprørerene og leiesoldatene. Deres liv og deres barns liv hang i en tynd tråd.
For de kristne var deres tro satt på prøve. Kisanganis pinsevenner var samlet i deres kirker i bønn til Den Almektige, om utfrielse fra den forfærdelige ondskap de var omgitt av.
I dagevis fastet de og bad. En dag da de bad, kom salvelsen over en meget gudfryktig søster, og hun hørte Guds stemme tale til sitt hjerte. ”Gå og si til Pastor Ngonde, at han og hans kirke er de, som skal faste og be”, sa stemmen. ”De er de eneste hvis bønn jeg vil høre”. Alle undrede sig da hun gjentok , hva stemmen hadde sagt. Det kunne ikke være slik! Var ikke Ngonde navnet på den fanatiske prædikant i den kirke, hvor de tilbad en mann ved navn Branham? Søsteren måtte ha hørt feil! Ikke desto mindre, drevet av frykt og desperasion, brakte pinsevennerne budskabet til Pastor Ngonde. Ydmyket av den kjensgjerning, at de ikke allerede hadde gjort, hva de burde ha vist å gjøre, begynde han og de troende i hans menighet øyeblikkelig å faste og be for folks liv i deres by. Innen noen dager, var det klart, at enden på kampene var nær. Men fordi Kiangani var en meget rik by, og der var meget guld og diamanter å få, begyndte mange av soldaterne å kjempe indbyrdes p.g.a. det bytte de ønskede å ta med sig. Under et særlig voldsomt slag, flyktet de troende til kirken for å få beskyttelse, og snart var det sammen med dem en hel battalion av overvunede soldater, som nå selv var flyktninge. Gradvis kom frontlinien nærmere og nærmere til kirken. Mer en 3000 hellige samt de flyktende soldater, var i bønn innenfor. De kunne høre lyden av prosjektiler, som ble avfyret og eksplosionerne synes å være rett utenfor døren. Men allikevell, intet traff bygningen. Gang på gang ble der avfyret fra våpen, hvorefter alt ble stille. Da de kom ut fra tilfluktstedet, ble de overrasket over å se grupper av soldater, som stod stille og så på dem. Rundt hele bygningen lå der brukte patroner fra våpenene, men ikke èn kule hadde truffet bygningen. En av opprørslederne kom fram med hatten i hånden. ”Da vi forsøkte å skyte mot kirken, gikk våre skudd over kirken og landet på den andre side. Vi kunne ikke treffe kirken, uanset hvor mange ganger vi forsøkte. Dere tilbeder den sanne Gud”. Så gjorde han honnør, og gikk sin vei. Andre soldater, som var vitner til dette mikakel som nettopp hadde funnet sted, ble tilbake. Og ganske snart døpte Broder Ngonde mange av dem i vår HERRE JESU KRISTI navn.
(Kilde: Catch the Vision 20.08.2004)

Dette er i linje med Skriften. Det får meg til å tenke på den gang kong Abimelek ble forelsket i Sara, Abrahams kone (1.Mos.20:2). Herren hindret ham i å røre henne. Men han måtte gå til Abraham og få forbønn for at Gud skulle tilgi ham. Gud ville bare høre Abrahams bønn.
Hvor viktig det er for oss som troende, og alle som ønsker å komme til Herren, og kjenne dette prinsipp. Når vi kommer, må vi komme under det Budskap, i den sammenheng hvor Gud gjør noe. Abraham var Guds budbærer for sin dag, Johannes for sin dag, Moses for sin dag, og det samme mønsteret finner vi i det nye testamentet. For Bibelen sier at gamle testamentet er et bilde på det nye (1.kor.10:6) .


Hva er så løftene for endetiden, og hva identifiserer budskapet?
Med dette (over) i tankene, og dette prinsippet (Guds handlingsmønster), ser vi en klar parallell til Skriften, at Gud tilkjennegir Seg ved sine utvalgte tjenere, og ved deres budskap. La oss kort se på noen kjennetegn for vår tid og endetiden.

1) Sodoma og Gomora tilstand:
Vi ser hvordan Jesus sier i Luk.17:28, "som det var på Sodoma og Gomoras tid, så skal det være ved menneskesønnens komme". Vi ser umoral, homofeli, og barna er ulydige mot foreldrene osv. Dette peker alt i rettning av at vi er i endetiden. Men samtidig, mens Lot er i Sodoma, ser vi hvordan Abraham og Sara er der ute for seg selv og venter på løftesønnen (1.Mos.18:1). Det kommer en engel til dem som demonstrerer at han kjenner hjertets tanker hos Sara (1.Mos.18:13) selv om hun er bak ham i teltet (1.Mos.18:10). Han sier samtidig at på samme tid neste år vil Sara han en sønn, Løftesønnen. Så vi kan vente oss også denne delen oppfylt, en tjeneste som vil åpenbare hjertets hemmeligheter. Det var nøyaktig hva vi så i Br. Branham sin tjeneste.

2) Jødene er tilbake i sitt hjemmland
Jødene er tilbake i sitt hjemmland. Dette er et av tegnene på at vi lever i endetiden. Gud handler alltid med Israel som en nasjon. De må være i hjemlandet for å ta i mot Kristus som et folk. Evangeliet er i ferd med å vende tilbake til Jødene, de er der og venter på sin Messias.

3) Løfte om en som skulle komme i Elias Ånd
Når disiplene spørr Jesus i Matt.17:11-12 hvorfor de Skriftlærde sier at Elias først må komme, sier Han to ting. Elias skal komme, og han har allerede kommet. Denne Elias Ånd kommer 5 ganger; Elias, Elisa, Johannes, en i endetiden, og sammen med Moses til Jødene (de to vitner). Og så sier Han videre: ...og de gjorde med ham hva de ville.
Vi finne igjen paralellen med vår tid, "de skriftlærde sier at Elias først må komme". Dersom vi studerer hva de skriftlærde i dag sier, og det endatil i kirkesamfunn som ellers står i mot hverandre rent teologisk, så er det flere grupperinger som mener Elias skal komme ved endens tid. "Hvorfor sier de skriftlærde...?"
Vi kunne igjen si, han har allerede vært her, og de gjorde med ham hva de ville. Disse skriftlærde de skylder oss en ting, å vise oss Elias når han kommer. Men for oss har han allerede vært her.
Vi ser i Mal.4:5-6 at han (Elias) vil vende barnas hjerter til fedrene. Elias Ånd over Johannes skulle vende fedrennes hjerter til barna. M.a.o. de gamle jødene til den kristne tro, mens i vår tid skal Elias vende oss som er barn tilbake til fedrene (det som skjedde på pinsefestens dag). Det finnes flere skriftsteder som taler om denne tjenesten, men vi skal ikke bruke tid på å gå dypere inn i dette nå.

4) Som døperen Johannes var en forløper...
Jeg vil avslutte med en kort berettning om hvordan et lys kom ned og en røst talte da br.Branham døpte den 17 personen i Ohio elven i 1933. Røsten talte; ...som døperen Johannes var en forløper for Mitt første komme, så skal ditt budskap være en forløper for Mitt andre komme. Dette var det vitner til, de både så lyset og hørte røsten. Flere bemerkelsesverdige hendelse skjedde i Branham sin tjeneste og virke. Dersom dette ikke tåler å prøves på Skriften bør vi gå bort i fra det. Men er det slik at Skriften taler om dette og faktisk identifiserer en sådan tjeneste, bør vi ikke nøle med å få del i den velsignelse dette har vært for de Kristne i vår tid. Dersom du ønsker å vite mer om Br.Branham, ta gjerne kontakt, eller ta en titt her eller ..her (-en engelsk side, og et annet nettsted om William Branham).

Med andre ord, tror vi Bibelens løfter om å sende oss Elias i den siste tid er oppfylt, og med all respekt tror vi at Branham hadde denne tjenesten.

SI

Hva lærer Bibelen om dåpen?

Spørsmålet vi møter, dreier seg ofte om voksendåp eller barnedåp. Hva sier Bibelen om dette? Hva er dåpens betydningen? Skal dåpen være ved full neddykkelse? Dåp skal det skje i Jesu Kristi Navn, eller i Faderen Sønnen og Den Hellige Ånds navn? Er det så viktig bare meningen er der vil noen si? Dette er spørsmål man møter, og som de fleste av oss, i en eller annen form har hatt.
Men la oss ta dette ut i fra Skriften, og punktvis.

Barnedåp eller troendes dåp?
De finnes ikke et skriftsted som underbygger barnedåp, men det finnes flere som underbygger først omvendelse og så dåp. Dåp er en bevist handling som man ikke kan vente seg av spedbarn. Vi er klar over at noen mener det finnes skriftsteder som underbygger barnedåp, men vi kommer tilbake til det. I Ap.gj.2:38 står det: ”omvend eder og enhver av eder la seg døpe...”. Vi ser også hvordan Filip sier til hoffmannen i Ap.gj. 8:37 at dåpen kan skje hvis han tror. M.a.o. må hoffmannen aktivt respondere på dette. Videre ser vi at Johannes sier i Matt.3:7-8 at før de kan bli døpt, skal de gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.
I Matt 19:14 sier Jesus at de små barn hører Guds rike til og at vi ikke skal hindre dem. Han sier ikke dette i forbindelse med dåpen, men Han tar de i sine armer og velsigner dem. Han sier videre at vi må bli som små barn. Dette er heller ikke sagt i forbindelse med dåpen, men er et generelt bilde på å være enfoldige som små barn.
Nå kan man si at frelsen er fri eller en gave, og det er rett. Men dåpen og vannet frelser oss ikke. Dåpen er noe vi gjør som en lydighetshandling og en stadfestelse (en god samvittighets pakt med Gud 1.Pet.3:21) på at vi mottar denne gave/frelse. Det er ikke en gave på den måten at vi får det enten vi vil eller ikke. Vi tar i mot den, og så vitner vi om det ved å gå i dåpens grav. Det ville jo nesten være spott i mot Gud å døpe en person som ikke vet noe om hva det dreier seg om. Og enhver person som er ærlig med seg selv må innrømme at barna ikke har bevissthet (samvittighet) rundt dette. Derfor om de dør før de blir døpt, er det som med røveren på korset. De kommer til himmelen fordi de ikke har ansvar for noe de ikke har forstått eller hørt. Dette også for at det skal stemme med Skriften som sier at ”troen kommer av hørelsen”, og ”uten tro er det umulig å tekkes Gud”. I Mar. 16:16 står det at den som tror og blir døpt skal bli frelst. Mange barn har ikke en gang hørt Ordet når de bæres til dåpen. Hvis man kommer til himmelen på hva foreldrene gjør eller tror (bærer sine barn til dåpen) bør vi tvangsdøpe alle nyfødte. Gud ville vel være urettferdig om Han lot det være opp til hvilke familie et stakkars barn er født i. Vi kan på ingen måte tro at Gud lar uskyldige barn som er vokst opp i et ikke kristent hjem gå fortapt fordi de ikke bæres til dåpen. Dåpen er en stadfestelse (konfirmasjon) som vi gjør etter at vi har omvent oss, når vi blir beviste.
Innerst inne vet kirken at de ved å døpe barn fratar dem muligheten til å omvende seg å ta et selvstendig standpunkt for Jesus, derfor har de måttet innføre en ubibelsk ordning -konfirmasjon. På denne måten villeder de folk til å tro at de slik har det rett med Gud, i stede for å gi folk anledning til å følge Skriften. Denne forfalskningen av Ordet, og å frata folk anledningen til å følge Skriften, må vi på det sterkeste rope ut i mot. Statskirken (selv om den er etablert) eller andre, har ikke monopol på Guds Ord og sannheten, og må advares i mot på lik linje med andre som villeder folket.
Nå vil noen si at omskjærelsen i GT som ble gjort på guttebarn, ble gjort før de var gamle nok til å selv avgjøre det, og at dette er et bilde på vår dåp. Det er riktig at det er en stadfestelse på at de tilhørte Israel og den rette ettelinjen. Men for dem var de under loven, og deres stadfestelse var den kjødelige ættelinjen som var den jordiske fødsel. Så det måtte være slik (den naturlige fødsel). Men for oss er det den åndelige ættelinjen, at vi i hjertet er født på ny i Jesus Kristus. Derfor skjer det etter omvendelsen og den nye fødsel for oss, og ikke etter den kjødelige fødsel som for dem.

Dåp ved ned-dykkelse eller sprinkling?:
Her ser vi både Bibelen, dåpens betydning, og historien, forteller oss at det skal være neddykkelse. Det greske ordet Baptizo i Bibelen betyr bl.a. neddykking/begravd. Dette stemmer også med innholdet i det dåpen symboliserer, død -begravelse –og å oppstå til et nytt liv med Kristus. Å sprinkle litt vann på hodet er bare en overlevering og en forenkling kirken har gjort og dessverre en forfalskning i og med at det er utenfor Ordet. Hvis Gud sier noe i sitt Ord da mener Han det. Og om Gud tillater at det er OK, bare den gode meningen er der, må Han også akseptere det i andre ting. Men hvis Gud har sagt noe i sitt Ord, og det skal ha en betydning, da vil Han være urettferdig om Han pålegger noen å følge Ordet, og godtar andre uten at de følge det. Det er helt sikkert at dåpen/vann ikke frelser oss, men det er et symbol på det som allerede har skjedd i våre hjerter (vannbadet i Ordet og frelse) og at vi har mottatt det. Men dåpen, naddverd og fotvask er noen av de forordninger / symboler eller privilegier Jesus har overgitt oss. Dåpen er noe vi kan huske som et ankerpunkt / milepæler for når vi omvendte oss. Og Han forventer vi følger det slik Han har sagt det, ved full neddykkelse som er i følge Skriften.

Dåp i Herren Jesu Kristi Navn:
Det står om dåpen i Jesu Kristi navn følgende steder: Ap.gj. 2:38, Ap.gj. 8:16, Ap.gj. 10:48, Rom 6:3, Gal 3:27. I Matt:. 28:19 står det: ”Døp dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn”. Her kan det se ut som om Bibelen sier to ting. Et sted står det døp i Jesu Kristi navn, og et annet sted står det Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men skriften motsier ikke seg selv. Du har en far men det er ikke hans navn. Således er også navnet (entall) til Faderen Sønnen og Den Hellige Ånd, Jesus Kristus. Flere døper og repiterer bare ordene Fader Sønn og Hellig Ånd, i stede for å si navnet Jesus Kristus som da er Faderens Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det står også at i Han bode hele Guddommens fylde legemlig (Fader, Sønn og Hellig Ånd). I Gamle Testamentet hadde Gud mange navn/titler, men i Det Nye Testamentet ble Gud menneske i Jesus Kristus, og dette navnet er det eneste forløsningsnavn hvor Gud lovet å møte oss. Noen vil si at "vi tenker jo på Jesu navn når vi døper". Det hjelper ikke å si at det er det man tenker hvis man ikke gjør det. Hadde man tenkt (ment) det, hadde man gjort det.
Egentlig har vel de fleste ikke tenkt på dette slik, pga. at de har vært under en kirkelig tradisjon og lære i stede for å lytte til Skriften. Det ville være merkelig om jeg gikk i banken for å heve en sjekk, og skrev under med ”sønn”, og ikke brukte mitt navn. Dette selv om jeg jo er en sønn, men det er ikke mitt navn. Det er derfor du heller ikke får noe ut fra ”kontoen i himmelen” ved å være døpt i det man repiterer ordene Jesus sa (Fader, Sønn og Hellig Ånd) i stede for å forstå og gjøre det Han sa.
Kol.:3:17 sier; ”alt dere gjør, gjør det i Jesu Kristi navn”. Noen vil si at Far, Sønn og Hellig Ånd er navn. Men legg merke til at det ikke står navnene (flertall), som det da måtte gjøre. Far er ikke noe navn, ikke sønn, heller ikke Hellig Ånd, dette er bare titler. Du er din fars sønn, men sønn er ikke ditt navn. Derfor når Jesus sier døp dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn forventer Han at vi sier dette navnet når vi døper; "Herren Jesus Kristus". Jesus sier at Han kom i Faderens navn, og de tok ikke i mot Han, derfor er Faderens Sønnens og Den Hellige Ånds navn, Herren Jesus Kristus. Da stemmer det også for dem som bare hadde hørt på Peter og var døpt i henhold til Ap.gj 2:38 og disse andre skriftstedene. Skriften motsier ikke seg selv.

Hva da med de som er døpt som barn, godtar ikke Gud det?
Hvis Jesu Ord i det hele tatt skal ha en betydning må det være slik at de skal følges. De som bare har fått sprinklet litt vann på hodet i en kirke, om de en mente det gått, hvis de ikke er døpt slik Bibelen lærer det må døpes over igjen. Ellers må Gud godta forskjellige varianter av hva vi gjør med Hans Ord. Paulus spurte en gang noen hvilken dåp (variant) de var døpt med (Ap.gj.:19:3). Hvis disse måtte døpes over igjen, før de kunne få resultatet av hva dåpen lover, må også vi gjøre det. Min venn, se etter i Bibelen hva som læres om dette. Må Gud velsigne deg. Kanskje vi ikke forstår hvorfor Gud i sitt Ord har sagt alt dette og hvorfor det er viktig, men Guds råd er langt over vår forstand. Har Han sagt noe, og det har en betydning, da må det følges slik det står. Måtte vi gi Guds råd rett Luk. 7:29, og ikke være som fariseerne som det står om i Luk.7:30 som gjorde Guds råd til intet.

SI