Har skjedd i vår tid, i vårt land, i vår by...
De fleste av oss kjenner berettningen fra Bibelen om kvinnen som mottok sitt hjertes begjær fordi hun rørte ved det ytterst av Jesu kledning.
Matt.9:20-21

Hun rørte ved det ytterste av det som hadde med Jesus å gjøre. Kanskje vi lever i ytterkanten, i periferien, to tusen år i ytterkanten av den Bibelske fortellingen, men bare en ytterkant er nok. En lignende hendelse skjedde i vår tid (1950), i vårt land, i vår by. Les og få ny styrke og mot.

Fortellingen:
Etter Finland, dro Branham og hans følge til nabolandet Sverige, og så over til Norge. På hans andre dag i Norge våknet Bill (Branham) med et rykk klokken fem om morningen. Der stod Herrens engel og så på ham. Engelen hadde armene foldet som han alltid hadde. Over ham virvlet det overnaturlige lyset, og kastet en overnaturlig glød over veggene på hotellrommet.
"Ta på deg klærne dine" befalte engelen. Så smeltet engelen sammen med lyset over seg og begge forsvant. Bill tok på seg klærne sine og ventet. Ingenting mer hendte. "Hva var dette for", grublet han. "Jeg lurer på hva Herren vil jeg skal gjøre."
Siden han ikke hadde fått noen videre rettledning, bestemte Bill seg for å gå en morgentur og be over det. I fire-fem kilometer vandret han gjennom den norske byen, og endte opp nede ved elven. Bill fant seg tilrette under et tre, og slappet av og ba mens solen krøp høyere og høyere på himmelen. Klokken ni ble han nervøs da han tenkte på hvordan de andre ville bekymre seg da de fant ut at han ikke var på rommet sitt. I det øyeblikket hørte Bill engelen hviske, "Reis deg og gå tilbake."
Bill hadde gått halvannen kilometer da han hørte engelen si lydelig, "Ta til høyre." Bill tok til høyre. Etter noen få kvartaler sa engelen, "Ta til venstre." Bill adlød, og lurte på hvor Herren ledet ham. Da så Bill den norske mannen som hadde vært tolken hans i møtet kvelden før.
Mannen fikk også øye på Bill, og gikk bort for å hilse på ham. Han sa, "Broder Branham, dette er litt underlig. Jeg..." "Bare et øyeblikk," avbrøt Bill. En visjon som viste mannens problem kom til syne mellom dem. Deretter så Bill seg selv i avsluttningsdelen av forrige kvelds møte. I visjonen så han seg selv da han bøyde hode sitt, lukket øynene sine, og ledet forsamlingen i bønn. Nå så Bill noe som hente som han ikke hadde vært klar over kvelden før. Etter visjonen var ferdig, sa Bill til mannen på gata, "Du har nettop kommet fra sykehuset, har du ikke?"
"Vel, ja. Hvordan viste du det?" Du har bare en nyre og du har vært bekymret for at du skal miste den."
"Det stemmer. Jeg var ikke helt stødig i går. Det eneste jeg gjorde i går var å gå opp på plattformen og tolke for deg." Bill nikket. "For omtrent tre eller fire år siden skulle du gå og gjøre noe for Herren, og du gjorde det ikke. Er det riktig?" Mannens forundring var synlig i enhver linje og rynke i ansiktet hans. "Broder Branham, det er sannheten."
"Etter det hadde du en operasjon hvor du fikk en av nyrene fjernet. Og siden da har det gått over i den andre nyren, og det er hva som har gjordt deg bekymret." Forrige kveld da jeg ba en bønn med forsamlingen, holdt du ikke så vidt takk i dressjakken mi og ba, "Vær så snill, Herre Jesus, og helbred meg?"
Mannen løftet en arm mot himmelen. "Det stemmer, broder Branham. Jeg spurte også Gud om å bekrefte det hvis jeg virkelig var helbredet. For omtrent en halv time siden, fikk jeg en slik underlig følelse om at jeg skulle dra ned hit og stå på gaten. Og her treffer jeg på deg! Nå er jeg sikker på at Jesus Kristus har helbredet meg!"
Sitert fra: SUPERNATURAL: The life of William Branham av Owen Jorgensen, bok 3.

Dette gir oss oppmuntring og håp. Vi ser hvordan Gud endog i vår tid, i vårt land, og i vår by, har demonstrert hvordan Han kjenner oss (hjertets tanker og råd)og drar omsorg. Dersom vi nærmer oss Han på den samme måte, og rører ved Han, vil Han kunne møte oss. Du må ikke bo et bestemt sted, røre ved en bestemt forkynner, dette bare representerer det ytterste (ikke en gang sentrum) av det som har med Jesus å gjøre. Ser vi i fortellingen kjente ikke en gang forkynneren (Bill) til dette kvelden i forveien. Men Herren viste det. Det er din tro på at det har med Ham å gjøre som teller. Bare litt av Ham, er nok.
Les mer om da Branham besøkte Norge i 1950.